EnglishVictoria og Oliver har bygget opp et gårdsbruk der markedshage, kuer, høner, kurs og gårdsbutikk er deler av den samme helheten.
«Alt måtte gjøres. Vi begynte helt fra scratch. Vi måtte lære oss å være foreldre og småbrukere på én og samme tid.» – Victoria Løwe Stormdal
Slik beskriver Victoria utgangspunktet da hun og Oliver overtok Finnerud gård på Hadeland. Det meste måtte bygges opp på nytt. Først kom kuene. Deretter fulgte høner, grønnsaksproduksjon, kurs og en selvbetjent gårdsbutikk.
Midt i oppbyggingen har sønnen Philip vokst opp med dyr, jord og maskiner som en naturlig del av hverdagen, selv om begge foreldrene kommer fra urbane strøk.
«Alle femåringer drømmer vel om å kjøre traktor? Philip begynner allerede å bli lei», sier Victoria med et smil.
Gården setter egne rammer
På Finnerud er det ikke ønsket om størst mulig produksjon som bestemmer omfanget. Driften tilpasses jorda, beitene og det gården selv kan gi. Antallet dyr må for eksempel stå i forhold til hvor mye vinterfôr som kan produseres, mens grønnsaksdyrkingen må fungere sammen med dyrene og resten av driften.
«Vi har bygget opp en gård som er basert på gårdens egne ressurser.» – Victoria Løwe Stormdal
Også valget av storferase er tilpasset stedet. Sidet trønder- og nordlandsfe er en gammel norsk rase som er hardfør, utnytter utmarksbeitene godt og kan fôres på gras. Dermed får de på gården brukt arealer som ikke egner seg til grønnsaksdyrking.
Sidet trønder- og nordlandsfe er en hardfør, gammel norsk storferase som passer godt til ressursene på gården. Foto: Alf Simensen, Kulturmeglerne
Jorda skal aldri ligge bar
I markedshagen er et viktig prinsipp at bakken skal være dekket så mye som mulig. Når gulrøttene høstes, legges riset tilbake på bedene. Planterestene beskytter jorda, holder på fuktigheten og gir næring til livet under bakken.
«Det er viktig at det aldri er bar jord i grønnsaksproduksjonen.» – Victoria Løwe Stormdal
Det som kan se ut som avfall, blir dermed en ressurs i neste del av kretsløpet.
Kuer, høner og grønnsaker i samspill
Dyrene har flere oppgaver på Finnerud enn å produsere kjøtt, melk eller egg. Kuene flyttes mellom ulike beiteområder, slik at de både beiter og bidrar til å bygge opp bakken.
«Målet er at de skal spise en tredjedel, tråkke ned en tredjedel og la en tredjedel stå igjen.» – Victoria Løwe Stormdal
Hønene bor i mobile hus som kan flyttes rundt på beitet om sommeren. Etter tomatsesongen flyttes hønemobilene inn i drivhuset, der hønene spiser planterestene gjennom vinteren. Rester fra markedshagen blir fôr til kuene, mens gjødsel og halm komposteres og føres tilbake til dyrkingen.
Gode naboer er gull verdt
Victoria og Oliver har ikke bygget opp gården alene. Naboer med lang erfaring fra landbruket har bidratt med praktisk hjelp og kunnskap, blant annet med gjødsel og arbeidet med å slå og pakke gras til vinterfôr.
«Det å ha gode naboer som har gjort dette siden de var fire–fem år gamle, er gull verdt.» – Victoria Løwe Stormdal
Mye av kunnskapen finnes ikke bare i bøker, men i erfaringene og de små vurderingene som er blitt videreført gjennom generasjoner.
Kunnskap som smaker
I dag kryr det av små oransje refleksvester i markedshagen. Victoria har invitert sønnens barnehage til grønnsakshøsting, og barna får ta med seg det de trenger til en høsttakkefest.
Små, jordete hender trekker opp grønnsaker. Noe havner i trillebåra, mens annet går rett i munnen. Barn som vanligvis ikke liker gulrøtter, oppdager at de smaker annerledes når de selv har trukket dem opp av jorda – og at lilla gulrøtter kanskje er ekstra gode.
Den samme tanken preger kursene på gården. Her kan deltakerne lære blant annet ysting, fermentering, surdeigsbakst, pølselaging og slakting av høns. Undervisningen knyttes tett til gårdsdriften.
«Vi prøver å snike inn litt kunnskap om norsk landbruk der vi kan.» – Victoria Løwe Stormdal
Kursene skal være praktiske og tilgjengelige. Deltakerne skal kunne fortsette hjemme uten å investere i dyrt spesialutstyr. Samtidig bidrar kursene til å holde tradisjonsmaten levende og gi gammel kunnskap et nytt hjem.
Nye rom for kurs og butikk
Familien er nå i siste innspurt med ferdigstillingen av en ny driftsbygning. Her skal både gårdsbutikken og kursvirksomheten få bedre plass, side om side med et lite treningsstudio.
Familien har nettopp bygget et nytt hus for å legge bedre til rette for kurs og gårdsbutikk. I kjøleskapet finnes mange godsaker som er produsert på kursene.
En butikk for hele Hadeland
Den selvbetjente gårdsbutikken er inngangen til Finnerud for mange besøkende. Her selges varer fra egen produksjon sammen med lokalmat fra andre produsenter på Hadeland og i nærområdet.
I hyllene kan kundene finne blant annet mel, honning, kjøtt, bærprodukter og grønnsaker. Butikken er derfor både et utsalg for Finnerud og et utstillingsvindu for matproduksjonen i regionen.
«Det er veldig gøy å få bruke butikken til å fronte alt det andre fine som finnes på Hadeland.» – Victoria Løwe Stormdal
Finn din faste bonde
På Finnerud kan besøkende handle mat, møte dyrene, delta på kurs og lære mer om hvordan råvarene blir til. Veien mellom produsent og forbruker blir kortere, både i kilometer og gjennom mer kunnskap og tillit.
«Alle i Norge har en fastlege, men de burde også ha en fast bonde.» – Victoria Løwe Stormdal
Når vi vet hvem som produserer maten, hvor den kommer fra og hvordan den er laget, får vi en annen forbindelse til det vi spiser. På Finnerud gård står døra åpen til smaken av et gårdsbruk som har fått nytt liv.