I middelalderen var Vormadalen et bygdenavn som ble brukt om en del av denne dalen. I den siste tida er navnet Vormadalen tatt i bruk igjen som navn på dette breie dalføret, mest om den søndre delen som ligger i Nes, men kan også brukes om den nordre delen i Eidsvoll.

På begge sidene av Vorma ble det i jernalderen (500 f.Kr. -1050) etablert nesten sammenhengende rekker av garder i en gardsstruktur som fortsatt er lett kjennelig. Gardene fikk navn som fortsatt brukes, og disse gardsnavna tilhører våre eldste kulturminner. Mange av disse gardsnavna dateres til yngre jernalder (550-1050), som historikere gjerne deler i merovingertid  (550-800) og vikingtid (800-1050). I dalførets søndre del ligger 20 garder med navn som ender på -stad eller -set, navn en regner med stammer fra 600-700-800-tallet. En regner med at flere andre gamle gardsnavn også stammer fra denne tida. Det samme gjelder mange gardsnavn i den nordre delen av dalføret. Noen gardsnavn kan være eldre, fra de første hundreåra i vår tidsregning.

I løpet av vikingtida var det altså etablert jordbruksbygder på begge sidene av Vorma. Men det ble også ryddet nye garder i den påfølgende perioden, høgmiddelalderen (1050-1350). Garder med navn som ender på -rud stammer for en del fra denne tida. Disse finnes vesentlig på vestsida av elva, men også spredt ellers.

Etter Svartedauden (1350) ble mange garder og bruk lagt øde, og det ble slutt på nyrydding av garder. Fra 1700-tallet ble det igjen tatt opp nye bosteder, da oftest som husmannsplasser under de gamle gardene. Disse kunne få navn som så gamle ut med endinger på -rud og -stad, og noen av disse navna kunne gå tilbake på gamle garder som hadde blitt lagt øde. Men de fleste husmannsplassene fikk nye, yngre navn.

I Vormadalen ligger de fleste jernalder- og middelaldergardene langs Vorma, mens de fleste husmannsplassene lå opp mot skogen eller inne i skog- og åslendet. Det ble egne husmannsgrender som Åland i Fenstad. Mange plasser ble i tiåra rundt år 1900 kjøpt til sjøleie som småbruk eller villatomter. Det gamle skillet mellom de gamle gardene langs Vorma og plasser/småbruk opp mot skogen ser en fortsatt i kulturlandskapet og viser en viktig del av Vormadalens historie.

 

Informasjon fra Visit Greater Oslo  /  Historiker Jan Erik Horgen