De lokale sundene

Minnesund, sundet ved utløpet fra Mjøsa

Minne kommer trolig av norrønt minni, «munning». Minnesund betyr dermed Sundet ved munningen – stedet der Vorma begynner sitt løp ut fra Mjøsa.

Her gikk gammel ferdsel mellom bygdene på hver side av Vorma og mellom Romerike, Hedmarken og områdene videre nordover. Minnesund ble derfor et strategisk knutepunkt lenge før jernbanen og dagens vegbruer. Senere kom jernbanebrua fra 1879, og vegbruene og dampskipstrafikken vl jo ha den samme geografiske betydningen.

Sundet i Eidsvoll, det faste fergestedet

Sundet, dagens sentrum i Eidsvoll, har navn etter det gamle overfartsstedet over Vorma. Gården Sundet skal ha blitt skilt ut fra Vilberg da stedet ble etablert som fast ferjested.  Den første sundmannen vi kjenner navnet på her, er Kristoffer Sundmann, omtalt på 1500-tallet. Sundmannen fraktet folk over elva fram til bruene overtok. Den første kjørebrua av tre ble åpnet i 1857, kort tid etter at Hovedbanen kom til Eidsvoll.

Husersund, et gammelt overfartssted ved Huser gård

Hans «Fenstadtangen» var sundmann og lokal båttransportør som rodde mennesker og varer, blant annet til Vormsund og Årnes

Vormsund, sundet ved Vorma

Vormsund betyr ganske enkelt «sundet eller overfartsstedet ved Vorma». Stedet lå sentralt i vegnettet i Nes og nær møtet mellom Vorma og Glomma. Det er nærliggende å tolke navnet som et gammelt overfartssted over Vorma. Etter hvert ble Vormsund et lokalt sentrum med vegforbindelser, handel og offentlige funksjoner. Som ved Sundet i Eidsvoll har overfartsstedet gitt navn til hele tettstedet.

Alt dette illustrerer at Vorma ikke bare var en hindring som måtte krysses. Elva var også en viktig transportåre langs bygdene.  Felles for stedene er

Sundmannen

En sundmann hadde ansvaret for å frakte mennesker, dyr og varer over elva. Overfarten kunne foregå med robåt, pram eller en større ferge. Sundmannen bodde gjerne ved sundstedet og måtte være tilgjengelig når reisende kom. Arbeidet kunne være krevende. Strøm, vind, tømmerfløting, is og skiftende vannstand gjorde overfarten risikabel. Sundmannen ble samtidig en viktig lokal person, kombinasjon av fergemann, transportør og kontaktledd mellom bygdene på hver side av Vorma. Bruene gjorde etter hvert sundmannen overflødig, men navnene står igjen som spor etter et transportsystem som hadde vært i bruk gjennom mange hundre år.