http://hurdalinfo.no/pdf/turkartvest.pdf • TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (6)Fra parkeringsplass ved vegbom ovenfor Gjødingsætra er det ca 1 times gange til toppen. Skogsbilveg og tydelig merket skogssti, bratt.I stedet for å ta den bratte stien opp kan du fortsette ca. 2 km videre på skogsbilveien til enden av Fjellsjøen. Her er det godt merket sti til Fjellsjøkampen gjennom […]
http://hurdalinfo.no/pdf/turkartvest.pdf
• TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (6)
Fra parkeringsplass ved vegbom ovenfor Gjødingsætra er det ca 1 times gange til toppen. Skogsbilveg og tydelig merket skogssti, bratt.
I stedet for å ta den bratte stien opp kan du fortsette ca. 2 km videre på skogsbilveien til enden av Fjellsjøen. Her er det godt merket sti til Fjellsjøkampen gjennom interessant terreng, og en mindre bratt sti. Tar du så den bratte stien ned fra Fjellsjøkampen, får du en fin rundtur.
• TURSTI FRA HØVERSJØFLØYTA (1)
På skogsbilveg, etter hvert skogssti. Skiltet. Til toppen betydelig lengre enn fra Gjødingsætra, men noe slakere terreng. Beregnet gangtid: Ca 2 timer en veg.
Litt historikk:
Fjellsjøkampen var alt i 1885 ettertraktet som turmål. Fra Turistforeningens årbok fra denne tiden, kan vi lese følgende:”Fjeldsjøkampen i Hurdalen er en af landets videste udsigter. Den rager så høit op over omgivelserne, at man fra toppen har utsigt til Jotunfjeldene, fjeldene på rigsgrændsen i Østerdalen, Øieren og Christianiafjorden samt Thelemarks-fjeldene”. Artikkelen gir videre en detaljert beskrivelse av hvordan du kommer deg fra Christiania til Fjellsjøkampen.
På foreningens generalforsamling i 1885 ble det fremmet forslag om bygging av hytte på Fjellsjøkampen. Forslaget ble nedstemt til fordel for hytte på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Det ble derimot bevilget 200 kr til opparbeidelse av en vei til Fjellsjøkampen.
Brannvernhytte på Fjellsjøkampen ble bygd i 1920, og denne var betjent av vaktmannskap hver sommer fram til 1948. Stedet er i dag markert med en infoplakat (ca. 500 m før du er ved utsiktstårnet på vei opp fra Gjødingssætra).
NGO bygde utsiktstårn på toppen i 1969 for arbeidet med kartoppmåling. Dette ble i 2006 erstattet av et nytt utsikstårn med sikteskiver (samarbeidsprosjekt mellom Hurdal Turlag og Hurdal kommune).
BJØRNÅSEN (825 m.o.h. Toten) (4)
På skogsbilveg fra Nordenga i Skrukkelia. Først ca. 2 km på Svartungsvegen. Ta så til høyre inn på Lusmyrveien og gå den til enden (ca. 2 km). Herfra er det blåmerket sti til Bjørnåsen. Ved stidele anbefales stien til venstre. På den måten når du toppen fra nord og får en fin tur over toppen tilbake til stidelet, og videre ned til Nordenga. (Turen på sti utgjør ca. 6 km.)
TIL GLASBERGET (3)
Fra vegbom ved Dalen i Skrukkelia, parkeringsmuligheter. Skogsbilveg i vel 2 km, med en del stigning til Osttjern. På merket skogssti bratt oppover mot Glasberget (ca 1 km). Her kan en se tydelige spor etter steinbruddet, hvor det ble hentet kvartsstein til glassproduksjonen ved Hurdal Glassverk.
LUSHAUGEN (812 m.o.h.) (2)
Fra Skrukkelivegen mot Lygna ca. 300 m før fylkesgrensa. Til venstre på skogsbilveg (bomvei) til Bustevollen (1 km). Videre på blåmerket sti opp til Lushaugen. Turen tilbake kan tas om Lushaughytta på umerket sti/skogsbilvei til Bustevollen. (Hele turen ca. 5. km)
Gml.HADELANDSVEGEN (Kjerkevegen) (5)
Merket sti fra Skabland (ved nordenden av Skrukkelisjøen). I skogsterreng forbi Lisætra til Svartbekksetrene ved Tommelsjøen. Herfra ned til Skimteflaten langs Svartbekken.(ca. 8 km)
Litt historikk:
I dag er det ikke så stor kontakt mellom Hurdal og Hadeland, men vi skal ikke så veldig mange tiårene tilbake før en del av de gamle forbindelsesvegene ble brukt. Den siste tida var det seterdrift som var den viktigste årsaken, men helt fram til 1841 var Skrukkelia en del av Gran Prestegjeld. Det var da Skrukkelia ble lagt til Hurdal at trafikken mellom Hurdal og Hadeland avtok.
Den gamle Hadelandsvegen, eller Kjerkevegen som den antagelig tidligere ble kalt, gikk om Lisetra, over Fuglåsen og Fuglåsvadet, forbi Svartbekksetrene til Tommelsjøoset og videre vestover om Grønsjøen, Risbakken, Malsjøen og Svera til Hanserud i Gran
Gml. SKRUKKELIVEGEN. (7)
Start fra Svartungsvegen ved oppkjøringen til Sørgården i Skrukkelia. Merket sti fra Sørgården forbi Hansebakken og Taraldseter mot Brattlia. Herfra videre forbi Embretseter til Silvifuturum. (ca. 9 km)
Litt historikk:
Her snakker vi også om en gammel kjerkeveg. Før Svartedauen gikk kjerkevegen østover til Margaretakirken i Hurdalen. Etter gjenryddingen av Skrukkelia på begynnelsen av 1600-tallet, var Skrukkelia lagt til Hadeland. Bygslerne måtte fram til 1841 derfor søke øvrighet og prest på Gran. Senere ble igjen Gml. Skrukkelivegen en kjerkeveg ned til Hurdal.
ROGNSTADKOLLEN (640 m.o.h.) (10)
Ta Rognstavegen fra Hurdal Verk til hytteområdet ved Øvre Rognstad. Her starter merket sti til toppen. Ca 1 times gange i sterk stigning. Flott utsikt fra toppen.
BURÅSKOLLEN (564 m.o.h.) (14)
Parkering: På rv 180 mot Lygna er det skiltet til Silvifuturum. Her er det mulig å parkere.
Følg veien opp til Vulkanplassen. Her velges stien som holder svakt mot venstre og man kommer opp mot toppen fra vestsida. Fin utsikt over sjøen og bygda. (ca. 4 km tur/retur)
KNAISÆTRA (8)
På rv 180 mot Lygna er det merket Knaisætra og her ligger stor parkeringsplass. Du kan enten velge vegen oppover eller ta sørover langs elva et lite stykke. Her svinger stien brått mot høyre. Lengde ca. 2 km tur/retur.
(Se omtale av Knaisætra under severdigheter)
Litt historikk:
På 1600-tallet ble plassen ryddet første gang, og fikk navnet Berntstømte etter manen som ryddet. På 1700-tallet ble den overtatt som seter av Knaigårdene. Fram til ca.1930 var det inngjerdede enger helt ned til elva. Det er 16 hus på sætra, 7 størhus og 9 fjøs. Fra 1990 er husene restaurert og har igjen fått flistak. De eldste husene er sannsynligvis fra første halvdel av 1800-tallet. Seterdriften tok slutt i 1965.
English