Fem ting du antagelig ikke vet om akevitt!

1.    Akevitt er bærekraftig

Overproduksjon av korn i Osloregionen i gamle dager, førte til at bøndene startet med dyrking av poteter – og en nærmest perfekt symbiose hvor potetene gikk til mat, potetskrell og rester til spritbrenning, som også ga biproduktet dranken. Dranken gikk til kua og ga bedre melkeproduksjon – kanskje ikke så rart at akevitt og ost er nydelig sammen.

Selv i dag er akevittproduksjon en viktig utnyttelse av restprodukter, den produseres fremdeles på ukurante poteter, rester og skrell. Når du besøker Atlungstad Brenneri lærer du mer om hvordan akevitt blir produsert. Atlungstad Brenneri er Norges eneste genuine potetspritbrenneri som fortsatt er i drift. Verdens største akevittprodusent i dag ligger i Osloregionen, rett nord for Oslo. Der kan du besøke Destilleriveien 11 og lære mer om hvordan produksjonen har utviklet seg gjennom de siste 100 årene. Det finnes også mindre produsenter i Osloregionen, som Egge gård i Lier. Egge gård produserer også andre drikkeprodukter, og har åpen gårdsbutikk du kan avlegge et besøk. Kimerud Gård som ligger i Lier produserer også akevitt og tar imot besøkende for omvisning - dette må forhåndsbestilles.  

2.    Akevittkrydderet karve mot utro ektemenn

Krydderne i akevitt ble valgt ut på grunn av deres medisinske virkning på kroppen. Man trodde at røde planter skulle være bra for blodet, hjerteformede blader er gode for hjertet, også videre. Noe av dette kjenner vi også i dag, med fennikel som er godt for magen for eksempel. Men det var også litt mer alternative effekter de kunne ha; karve skal visst kunne kurere utro ektemenn!

Karve er det viktigste krydderet i akevitt, og er et vanlig krydder i Norge som fantes naturlig i Osloregionens fauna. Et besøk på Domkirkeodden bør også inkludere en tur i urtehagen. Museet har landets største museumsurtehage med over 400 ulike planter. På Glomdalsmuseet bør du ta en tur i Apotekerhagen, og som en del av Naturhistorisk museum i Oslo finner du Botanisk Hage med sin urtehage som viser medisin-, krydder- og andre nytteplanter, i alt 300 arter. 

3.    Akevitt – en beskyttet betegnelse

«Norsk akevitt» er en beskyttet betegnelse, på samme måte som cognac. For at produktet skal kalles «Norsk akevitt» kreves det at det brukes potetsprit fremstilt i Norge av minimum 95 % norske poteter, modnet i eikefat i minimum 6 måneder, og den må inneholde karve og/eller dillfrø.

En nasjonal stolthet som akevitten har også sine egne festivaler og arrangementer. Et høydepunkt er Norsk Akevittfestival på Gjøvik hver høst, eller Pultost- og akevittdagene i Løten. Akevittruten har turer, foredrag og andre aktiviteter med akevitt som tema. I tillegg har vi Norske Akevitters venner som er en kulturorganisasjon som jobber med å spre kunnskap om norsk akevitt og er i tillegg medlem av Norges Kulturvernforbund.

4.    Akevitt til enhver anledning og i ny drakt

Fra at akevitt var noe man kun drakk iskaldt til jul, er det nå en drikk som stadig oftere tas frem også ved andre anledninger. Bartendere, både i Norge og internasjonalt, har virkelig fått opp øynene for akevitt som drinkingrediens, og det finnes akevitter til så godt som ethvert måltid og anledning.

Oslo er regionens utelivsscene nummer én, og akevitt brukt på nye måter kan være spennende å utforske under et besøk på trendy steder som Himkok, Svanen eller Fuglen. Du kan også bli med Oslo Guidebureau på en akevittvandring i Oslo.

Hvis du heller vil bli servert akevitt perfekt matchet til mat, har Osloregionen mange spisesteder som er eksperter, og til og med autoriserte, til nettopp dette. I Oslo kan du besøke Fyret Mat & Drikke, Restaurant Det Gamle Rådhus, Engebret Café eller Café Sorgenfri. I Vestfold kan du avlegge Bøkekroa et besøk, og i Østfold Majorens Kro & Stue. Reiser du nordover finner du Fjetre Gård ved Hamar, Restaurant Jaktlaget på Scandic Elgstua, eller kanskje Aquavitfjøset på Spidsbergseter.

Du kan finne enda mer informasjon på Norske Akevitt venners nettside.

5.    En merkelig butikk kalt Vinmonopolet

Gjennom 1800-tallet hadde man blitt stadig mer klar over alkoholens skadevirkninger, ikke minst alle de sosiale problemene knytta opp mot fattigdom og vold i hjemmet. Det ble i 1916 innført forbud mot omsetning av brennevin. Etter brennevinsforbudet ble sprit kun tillatt til medisinsk bruk, noe som resulterte i at det i 1923 ble skrevet ut 1,8 millioner resepter.

Alt dette får du innblikk i ved å se forestillingen En Akevisitt, en unik enmannsforestilling og Norges mest spilte teaterforestilling ved Løiten Brænderi.